1870–1914: industrialisering og demokrati

Det norske Krag-Jørgensen-geværet ble i 1892 valgt som standardvåpen i det amerikanske forsvaret. «Kragen» var også hovedvåpen i militærvesenet i Danmark og Norge, og i bruk i flere imperialistiske kriger i årene rundt 1900.

Den 7. juni vedtok et enstemmig norsk storting at unionen mellom Norge og Sverige var oppløst. Norge erklærte seg dermed som en uavhengig stat.

Prostitusjon var legalisert i Kristiania fra 1840-årene til 1888.

Etter 1905 fantes det også krefter som ønska å innskrenke det nye parlamentarisk-demokratisk styresettet.

Den sterkeste urbaniseringen i norsk historie fant sted i tiårene etter 1850. Hovedstaden Kristiania ble en europeisk storby, og befolkningsveksten på bygdene stoppet opp.

En oktoberdag i 1937 på førstesiden av Aftenposten, mellom rapporter fra krigen mellom Kina og Japan, den spanske borgerkrig og attentatforsøk mot Stalins høyre hånd, sto det skrevet en sørgmodig artikkel om rivningen av Christiania Tivoli i Oslo:

Levestandarden økte i Norge mellom 1870 og 1914, selv om mange fremdeles var fattige. Nordmennenes leve­måte ble samtidig mer moderne.

Hans Jæger lagde skandale da han argumenterte for offentlige bordeller og fri kjærlighet for både menn og kvinner.

I løpet av første halvår 1905 samlet opinionen i Norge seg bak aksjon i unionssaken. Unionsoppløsningen ble drevet frem av regjeringen gjennom aggressivt politisk og juridisk taktikkeri.

Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.

«Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som gav nynorsk offisiell status. Det vart gjort 12. mai 1885 etter ein av dei lengste og mest omfattande språkdebattane i Stortinget si historie.

1884 var det symbolske året for slutten på embetsmanns­­staten, men nedgangen startet før og varte lenger.

Etter oppløsningen av unionen med Sverige måtte Norge utarbeide en egen utenrikspolitikk. Dette var utfor­drende i en internasjonal situasjon som var preget av både globalisering og rivalisering mellom stormaktene.

Et klart flertall i befolkningen støttet monarki i 1905. Av taktiske hensyn i inn- og utland stemte også flere motstandere av kongedømmet for monarki.

99,95 prosent av velgerne stemte for norsk uavhengighet i 1905. Press og påvirkning ble brukt for å få flest mulig til å stemme «riktig».

Fornorsking av samar og kvenar var målet med minoritetspolitikken den norske staten førte i nord frå 1850- til 1950-talet.

Forretningsdrift ble en viktig kilde til inntekt og identitet for kvinner i løpet av 1800-tallet. Men næringslivet var tydelig kjønnsdelt.

I perioden 1900 til 1949 fikk stadig nye grupper stemmerett.

I løpet av 1800-tallet gikk Norge fra standssamfunn til klassesamfunn. Endringen var viktig både for arbeidslivet og for de sosiale båndene mellom folk.

Med moderniseringen av Norge fulgte økt interesse for kosthold, helse og hygiene. Husmødrene ble nøkkel­personer i arbeidet for befolkningens sunnhet.

Norge er i dag blant verdens aller rikeste land. Men hvordan begynte landets ferd mot rikdommen? 

Sosiale problemer, partipolitikk, fritenkeri og liberal teologi stilte kirken overfor nye og store utfordringer mot slutten av 1800-tallet. Den siste av disse sakene splittet kirken.

Hans Jæger ble dømt til 80 dagers fengsel etter å ha utgitt romanen Fra Kristiania-bohêmen.

Den politiske venstrebevegelsen ble understøttet av en kulturnasjonalistisk ideologi.

En utdanningsrevolusjon fant sted i Norge i 1800-tallets siste tiår. Skoletilbudene ble flere og bedre, allmenn­utdanningen ble sekularisert, og de første viktige skrittene ble tatt mot en mer likestilt utdanning.

Opplysningstid og revolusjoner på 1700-tallet hadde brakt nye ideer om samfunnsborgeren med vekt på det enkelte individets rettigheter og plikter. Men skulle de moderne frihetene kun gjelde for menn?

Stemmerett for kvinner var ikke noe tema i de første 75 årene av Grunnlovens historie. Da debatten begynte, kom gjennombruddene fort.

Stortingsvalget i 1915 var det første etter innføringen av allmenn stemmerett i Norge, men det var ikke første gang kvinner mobiliserte politisk ved valg. Seks år tidligere, i 1909, avgjorde kvinnene utfallet av stortingsvalget.

Selv om Norge var blitt én stat, manglet lenge økonomisk, kulturell og nasjonal enhet. Dette forandret seg i siste halvdel av 1800-tallet – mye på grunn av en målrettet offentlig politikk.

Siste halvdel av 1800-tallet var en tid da verden utenfor hjembygda rykket nærmere. Nybyggersamfunn i Minne­sota og misjonsmarken i Zululand ble en del av den norske hverdagen.

Mjølkeseparatoren og mjølkemaskina var to små innretningar som hadde stor betyding i det norske samfunnet fra slutten av 1800-talet. Saman medverka dei til å innføre marknadsøkonomi og samvirkedanning blant bøndene.

Fridtjof Nansen var en av de viktigste norske aktørene da Norge brøt med Sverige i 1905. I mellomkrigstiden kombinerte han sterk skepsis til parlamentarisme og politiske partier med en grunnleggende demokratisk holdning. Hvordan var det mulig?

Fridtjof Nansen ble i 1920-årene et internasjonalt symbol på humanisme og internasjonalisme.

I de siste 15 årene av unionen mellom Norge og Sverige ble politikken i og mellom de to landene stadig mer preget av unionsstriden.

På 1800-tallet ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet.

Den norske industrialiseringen begynte i 1840-årene. Men først nærmere 1914 kan vi kalle Norge et industriland.

På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en langvarig maktkamp mot kongen og regjeringen. Denne kampen endret det politiske systemet i Norge.

Å øke lese- og skriveferdighetene i befolkningen var et viktig mål for myndighetene på 1800-tallet. Slik ble spørsmålet om brevporto en politisk stridssak.

Lavere porto, utbygging av rutenettet og en mer skrivefør befolkning gjorde perioden 1850–1920 til Postverkets store tid. Posten ble en del av store og små øyeblikk i nordmennenes liv.

700 registrerte prostituerte i Kristiania måtte til regelmessig til kontroll hos politilegen og kjønnssykdommer var utbredt.

Den norske utvandringen til Amerika er velkjent. Mindre kjent er den store innvandringen til Norge på 1800-tallet og de store flyttingene innenlands.

Fra slutten av 1800-tallet fikk mange nordmenn en sterkere identitet knyttet til landsdelen de bodde i. Særlig i Nord-Norge og på Sørlandet utviklet folk et dypere regionalt fellesskap.

Det var organisert skyteundervisning ved norske skoler fra 1907. Kongsberg Våpenfabrikk produserte en egen guttekarabin, og gjennom våpentrening skulle guttene læres opp til å bli dyktige fedrelandsforsvarere.

Skulle sex før ekteskapet være tillatt? Også for kvinner? Og hva med troskap i ekteskapet?

Årsaka til den store norske utvandringa til USA var neppe særleg dårlege økonomiske og sosiale forhold. Det handla meir om kva USA baud på: sjenerøse borgarrettar, religiøs fridom og politisk deltaking – «and the freedom to remain Norwegian».

Ingeniører og teknikere oppnådde høyere status i samfunnet fra slutten av 1800-tallet, samtidig som en ny storindustri med bruk av mer avansert teknisk kunnskap vokste fram.  

Fra 1850-årene av var oppfatningen om at det norske folket var delt i to kulturer, sentral i den norske nasjonsbyggingsprosessen.

Slektskap, venskap og naboskap prega utvandringa til USA på 1800-talet. Emigrasjonen starta med at heile familiar drog. Seinare tok ungdomane over som utvandrarar.

I 1905 rev Norge seg løs fra unionen med Sverige, i en nasjonalistisk rus som en stund truet med å kaste den skandinaviske halvøya ut i krig.

To unioner hemmet Norges utvikling, mente norske nasjonalister på slutten av 1800-tallet: den kulturelle unionen med Danmark og den politiske unionen med Sverige.

800 000 nordmenn forlot hjemmet sitt og flyttet til et annet land mellom 1830 og 1920. De fleste dro til Amerika, men mange reiste til andre verdensdeler.

Utvandrarane til Amerika skapte seg ein dobbel identitet. Norskamerikanarane slutta seg ikkje berre til det politiske og sosiale systemet i USA. Dei brukte også fridomen sin til å bli verande norske.

På slutten av 1800-tallet erobret den sammensatte norske venstresiden det nasjonale som kampsak. Samtidig var det intern strid om hva som var viktigst i den nasjonale kampen.